Når man lever med mye migrene, er det lett å tenke at kroppen først og fremst trenger hvile. Og det gjør den også, særlig under anfall og i perioder med mye symptomer.
Men over tid tror jeg mange undervurderer hvor viktig det er å bygge styrke. Det kan utgjøre en stor forskjell!
Styrketrening handler ikke om å bli “flink”. Det handler om å gi kroppen bedre forutsetninger for å tåle hverdagen. Mange med migrene lever med spenninger i nakke, skuldre og rygg, og ofte med et nervesystem som er i konstant beredskap. Når kroppen blir svakere, kompenserer den mer – og det kan forsterke spenninger og ubehag.
Derfor tror jeg styrketrening kan være en viktig del av migrenemestring. For mange kan det bidra til mer stabilitet, bedre kroppskontakt og en følelse av økt robusthet.
For meg har styrketrening vært en av de viktigste grunnene til færre anfall. Jeg trener, og jeg opplever at det har betydning – ikke bare fysisk, men også mentalt. Det gir en følelse av kontroll og fremdrift. Det er en måte å støtte kroppen på, i stedet for å være redd for den.
Når det gjelder styrke, sverger jeg til kettlebells.
Jeg liker at det er enkelt, funksjonelt og effektivt, uten at man trenger store apparater eller treningssenter. Da jeg begynte, startet jeg med en 6 kilos kettlebell og helt grunnleggende øvelser. Spesielt kettlebell swing ble en øvelse jeg brukte mye, og som jeg fremdeles gjør.
Jeg holder swingen lav – ikke over brysthøyde. Det gjør jeg bevisst, også i et migreneperspektiv. Mange med migrene er sårbare i nakke og skuldre, og høye løft kan lett skape spenning eller overbelastning i øvre del av kroppen. Lav swing gir derimot mye effekt i hofter, sete og kjernemuskulatur, uten at det blir unødvendig belastning oppover.
I dag trener jeg med betydelig tyngre kettlebells enn før – antall kilo er doblet og vel så det – og jeg kan også løpe. Men det viktigste her er ikke hvor jeg er nå. Det viktigste er hvordan jeg begynte: forsiktig, jevnlig, og med respekt for kroppen.
Hvis du har migrene, er det ofte doseringen som avgjør om trening blir en støtte eller en trigger. Mange tåler moderat aktivitet godt, men får anfall av skippertak og for harde økter. Derfor kan det være klokt å tenke at trening er noe du bygger opp, gradvis, som en del av en helhet.
Du trenger ikke løpe. Du trenger ikke trene hardt. Men du kan bevege deg.
Og hvis du er sykemeldt og føler at livet står stille, vil jeg si dette: gå en tur hvis du kan. Det er ikke en liten ting. Det er faktisk et viktig steg.