Når et migreneanfall først har startet, er det ofte lite som føles tilgjengelig. Smerten tar plass. Sansene blir skarpe. Kroppen vil helst bort fra alt. Og det kan være frustrerende å høre råd om pust og ro når det føles som om systemet allerede er ute av kontroll.
Derfor er det viktig å si dette tydelig: pust er ikke en behandling som stopper migrene for alle. Men det kan være et støttende verktøy, særlig for å redusere spenning, uro og følelsen av panikk som ofte følger med.
Under et anfall handler pust først og fremst om én ting: å gjøre situasjonen litt lettere å bære.
Her er noen enkle prinsipper som kan hjelpe:
-
Pust lavt: prøv å puste ned i magen, uten å presse.
-
Tenk utpust: en litt lengre utpust kan gi kroppen signal om å roe ned.
-
Hold det enkelt: ikke tell for mye hvis du blir kvalm eller svimmel.
-
Finn et anker: legg en hånd på magen eller brystet og følg bevegelsen.
-
Gi kroppen et mørkt rom: pust fungerer ofte bedre når sansene får hvile.
En enkel variant du kan prøve er dette:
Pust rolig inn.
Pust litt langsommere ut.
Gjenta, uten mål og uten prestasjon.
Noen ganger er det nok at pusten blir litt roligere i ett minutt. Det kan være en liten pause i stormen.
For meg har dette fungert som en støtte mange ganger. Ikke alltid, men ofte nok til at jeg vet at det er verdt å vende tilbake til.
Og kanskje er det nettopp det pusten kan være i migrenemestring: et sted å komme tilbake til, når kroppen trenger det mest.
Når alt annet kjennes utilgjengelig, kan pusten fortsatt være der.