For meg har naturen vært en av de viktigste støttespillerne i livet med migrene.
Ikke som en kur. Ikke som en løsning.
Bare et sted der kroppen får litt mindre motstand.
Når jeg går ute, skjer det noe enkelt og konkret: tempoet senkes. Blikket løftes. Pusten faller dypere uten at jeg prøver.
Jeg bor tett på Sunnmørsalpene. Fjellene, lyset og stillheten betyr mye for meg. Samtidig vet jeg at du ikke trenger høye topper for å ha glede av naturen. En park, en skogkant, en grusvei, en benk ved havet – det holder. Kroppen responderer på kontakt med noe levende, ikke på hvor spektakulært det er.
Migrene kan gjøre verden mindre. Man skjermer seg. Trekker seg tilbake. Blir varsom med inntrykk. Da kan naturen være et rom som ikke krever noe. Den stiller ingen spørsmål. Den forventer ingenting.
Jeg har mindfulness med meg ut på tur. Ikke som en teknikk jeg skal prestere, men som oppmerksomhet: lyset mellom trærne, vinden mot huden, lydene rundt meg. Pusten min. Å være akkurat der jeg er. Noen ganger i fem minutter. Noen ganger lenger.
Dagslys betyr mer enn vi ofte tenker over. Å komme seg ut tidlig på dagen kan støtte døgnrytmen og gi en roligere start – noe som for mange med migrene er viktig.
Naturen fjerner ikke migrene.
Kroppen får et lite pusterom.
Tre enkle måter å komme i gang
- Start med 10 minutter
En kort tur er bedre enn ingen. Du trenger ikke gå langt. - Gå uten mål
La turen være fri for prestasjon. Bare gå, og la kroppen få puste. - Bruk sansene aktivt
Velg én ting: lydene, luften, fargene eller bakken under føttene. Det er mindfulness, uten å gjøre det vanskelig.I Mestre-appen finner du også mindfulnessøvelser som egner seg godt å ta med ut på tur – korte, enkle øvelser som kan støtte deg i å lande litt mer i kroppen underveis.