Migrene er en nevrologisk sykdom med flere undergrupper og varianter. Symptomene, forløpet og alvorlighetsgraden kan variere betydelig fra person til person. Mange tenker på migrene som ett bestemt type anfall – dunkende smerte på én side av hodet, kvalme og behov for et mørkt rom. For noen stemmer det. For mange er virkeligheten mer sammensatt.
Det finnes ulike former for migrene, og hvordan den arter seg varierer både fra person til person, og fra gang til gang hos samme individ. Det er nettopp derfor migrene så ofte blir misforstått. Når symptomene skifter, kan du begynne å tvile på deg selv: Er dette egentlig migrene? Overdriver jeg? Er det noe annet? Å forstå de ulike typene kan gi noe veldig viktig: et språk. Og et språk gir mestring, fordi det gjør det lettere å gjenkjenne mønstre, søke riktig hjelp og ta deg selv på alvor.
Den vanligste formen er migrene uten aura. Smerten er ofte ensidig, men den kan skifte side mellom anfall. Den kan være pulserende og moderat til kraftig. Den forverres kanskje av fysisk aktivitet og kan ledsages av kvalme, eventuelt oppkast, og overfølsomhet for lys og lyd. Et anfall varer typisk fra fire til 72 timer, enten du behandler eller ikke. Aha-opplevelsen for mange er at migrene ikke bare er «vondt i hodet», men en helkroppsreaksjon der hjernen blir mer sårbar for inntrykk, bevegelse og stimulering.
Migrene med aura er en annen variant som mange har hørt om, men som ofte misforstås. Aura er nevrologiske symptomer som oppstår før hodesmerten, og de utvikler seg som regel gradvis over fem til 60 minutter. Det kan være synsforstyrrelser som blinkende lys, sikksakkmønstre eller tåkesyn. Noen får prikking eller nummenhet, og enkelte kan oppleve talevansker. I sjeldne tilfeller kan det også være forbigående kraftsvekkelse. Det viktige her er dette: aura kan være skremmende, men den er også et kjent migrenefenomen – og den bør alltid vurderes av lege dersom den er ny, endrer karakter eller føles annerledes enn før.
Kronisk migrene handler ikke om «sterkere migrene», men om hyppighet. Diagnosen brukes når du har hodepine minst 15 dager i måneden i minst tre måneder, og minst åtte av disse dagene har karakter av migrene. For mange er den store aha-opplevelsen her at kronisk migrene ofte ikke er én jevn tilstand, men et landskap av «lette» og «tunge» dager – og at det er vanlig å ha flere typer hodepine samtidig. Snakk med en lege som har interesse for migrene!
Vestibulær migrene. Her er svimmelhet og balanseforstyrrelser ofte hovedsymptomet. Noen får kraftig hodepine i tillegg, men ikke alle. Mange beskriver vertigolignende episoder, kvalme og en følelse av å miste fotfeste. Når du vet at migrene også kan sitte «i balansen» og ikke alltid i smerten, kan det forklare mye – og gi riktig retning videre.
Hemiplegisk migrene er mer sjelden, men viktig å kjenne til. Den kan gi forbigående kraftsvekkelse eller lammelser på den ene siden av kroppen, ofte sammen med talevansker og sterke aurasymptomer. Denne typen kan likne hjerneslag, og skal alltid vurderes nøye av lege.
Det som ofte blir et vendepunkt for mange, er å oppdage at migrene har faser – ikke bare et «anfall». Mange opplever prodromsymptomer én til to dager før: humørsvingninger, endret matlyst, mye gjesping, stiv nakke, uro eller konsentrasjonsvansker. Etter anfallet kan postdrom komme: migrenetåke, slitenhet, vedvarende lysømfintlighet og vansker med fokus. Når du lærer å kjenne igjen disse fasene, kan du begynne å forstå migrene som et språk kroppen snakker. Og språk kan læres.
Mestring starter ofte der: ikke i kontroll, men i gjenkjenning. Ikke i å «ta seg sammen», men i å forstå hva kroppen prøver å formidle.
For meg var det en stor a-ha opplevelse å se – og å forstå – denne plakaten:
Les mer på hodepinenorge.no
Anbefaler også denne filmen om de ulike fasene i ett anfall (American Migraine Foundation)