Stress er en naturlig og nødvendig respons. Det gjør oss skjerpet og handlekraftige. Problemet oppstår når stresset blir langvarig, eller når kroppen ikke får hentet seg inn. Da kan et migrenesensitivt system bli mer sårbart.
En viktig aha: stress er ikke bare en følelse. Det er en fysiologisk tilstand. Migrene er ikke svakhet – det kan være et signal om at kroppen har stått i for høy aktivering over tid.
Det autonome nervesystemet har to hovedretninger: aktivering (sympatikus) og ro/restaurering (parasympatikus). I et fleksibelt system veksler vi mellom disse. Ved langvarig stress blir aktiveringen mer dominerende. Pulsen øker, pusten blir raskere, musklene spennes, og kroppen står i beredskap. Over tid kan dette gi en vedvarende grunnspenning – og da skal det mindre til før systemet tipper over i anfall.
Stress påvirker også hormonbalansen. Kortisol og adrenalin er nyttige i korte perioder, men ved vedvarende høye nivåer kan de påvirke søvn, smertefølsomhet og inflammatoriske prosesser. Mange opplever en sirkel: stress forstyrrer søvn, dårlig søvn øker migrene, migrene øker stress.
I tillegg påvirkes blodsukkeret. Uregelmessige måltider kombinert med stress kan gi større svingninger – noe som hos noen fungerer som trigger. Stabil energi er derfor mer enn et generelt livsstilsråd. For mange blir det en konkret støtte for kroppens egen regulering.
Stress setter seg også i kroppen. Spenning i nakke, skuldre og kjeve, samt mer overfladisk pust, kan bidra til økt reaktivitet. Dette er ikke et tegn på at kroppen motarbeider deg. Det er et system som forsøker å beskytte deg, men som har blitt stående i høyspenn.
Å forstå stressresponsen er ikke det samme som å skulle fjerne all belastning fra livet. Men det kan gjøre det lettere å ta vare på reguleringen i kroppen og stå mer stødig i det som kommer.